Jeg planlegger å brygge en veldig sterk tyngdekraft. Jeg forventer en OG mellom ca 1.118 og 1.138, avhengig av hvor mye effektiviteten min lider. Jeg har gjort dette før med anstendige resultater, men jeg tror jeg kan gi en bedre gjæring enn jeg har gjort før.
Jeg planlegger å most ganske lav (140-145F) slik at jeg får en veldig gjærbar urte, og for å minimere gjenværende sukker.
Jeg forventer at jeg vil bruke to gjær; en for å oppnå ønsket smak (estere) og en for å modige den ekstreme alkoholkonsentrasjonen og spise hva den kan. Jeg vil sannsynligvis holde meg til noe sånt som Wyeast 1272 (American Ale II) for førstnevnte; sistnevnte er jeg litt usikker på.
Tidligere har jeg brukt champagnegjær, og jeg kan ikke si at jeg virkelig hadde problemer med det. Men selv med en mos fokusert i beta-amylase-serien, hadde jeg fortsatt en ganske søt øl - selv etter å ha blitt eldre i et par år. Jeg lurer på om en annen gjær med høy alkoholtoleranse kan dempe litt bedre.
Til dette formål vurderer jeg å bruke en annen gjær, som Wyeast 775 Cider Yeast , som hevder å dempe mye høyere (over 80%). Wyeast hevder til og med i sin beskrivelse av gjæren at den kan brukes til øl med høy tyngdekraft. Kan spesielt en gjær virkelig påvirke dempningen så mye i mitt tilfelle?
Mer subjektivt, vil du anbefale en annen gjær for gjæring med høy alkohol ?
Jeg planlegger å gjære litt lavere for å holde overdreven estere / fuselalkoholer ute. Noe sånt som 66F. Er dette hensiktsmessig, eller vil jeg hindre gjæring?
Til slutt, skal jeg la "base gjær" gjære til den nesten har stoppet før pitching gjær med høy alkoholtoleranse, eller skal jeg kaste når den nærmer seg den teoretiske toleransegrensen ? Jeg spør fordi jeg er bekymret for effektene som kan oppstå når gjæren når grensen.
Rediger: Jeg sikter mot en batch på 10 liter.
Mer Edit: Jeg skyter for så mye demping som mulig. Hvis jeg kan få det opp i nærheten av 80 år, blir jeg ganske fornøyd. Jeg tror jeg vil lage Dry Stout med lav tyngdekraft som startpakke (5-10 liter på omtrent 1.040).